Om Nidelv IL - Fra begynnelsen til 1980
Fra begynnelsen til 1980
Følgende er hentet fra jubileumsberetningen utgitt i 1980, da Nidelv hadde 50-årsjubileum:
TEMPE IDRETTSLAG og det som gikk forut
Tempe Idrettslag ble stiftet 19/10 1930, og det er denne datoen som er basis for at Nidelv runder 50 år i 1980. Men det var organisert idrettsaktivitet på Tempe før 1930, gjennom sportsklubbene Frem og Gjøa.
Frem drev vesentlig med fotball, og virksomheten foregikk på elveøra der Tempebanen nå ligger. Skirenn og fester sto også på programmet. De siste var viktige inntekstskilder.
Det finnes en protokoll for sportsklubben Frem for tidsrommet 1920 til sommeren 1927, da klubben ble nedlagt på grunn av "At måtte fragå pladsen, samt medlemmernes interesseløshet angående om at ikke møte op til berammede kampe uten gyldig grund", som skrevet står.
Av protokollen framgår ellers at økonomien var et gjennomgangsproblem som til stadighet ble diskutert. Det kan vi forstå. Laget klarte jo ikke å betale den fastsatte leie for fotballplassen, kr. 200 pr. år! (Til sammenligning var kontingentene kr. 1,- pr. mnd. for voksne medlemmer.)
Klubben hadde et hus på banen. Her ble festene arrangert. Etter lagets opphør ble det revet, og materialene overlatt til dets mangeårige formann, Fritz Anduszeit, til dekning av utlegg han hadde hatt.
Etter Frem har det eksistert en klubb som hette Gjøa, det må ha vært i årene 1928/-29, men det finnes ingen protokoll eller andre overleveringer - kun muntlige beretninger.
Flere av de navn som er nevnt i Frem's protokoll finner vi for øvrig igjen i den eldste protokoll for Tempe Idrettslag. Det skulle derfor ikke være noe galt i å regne T.I. som en direkte fortsettelse av det aller første lag som ble stiftet på Tempe.
Dessverre er protokollen som forteller om stiftelsen av Tempe Idrettslag og de tre første årene av lagets virksomhet kommet på avveie. Den eldste tilgjengelige protokoll begynner i 1933. Det er imidlertid klart at hovedaktiviteten i de første årene var fotball, men det ble etter hvert avholdt en del skirenn. Høsten 1933 søkte laget om å bli opptatt i Sør-Trøndelag Skikrets.
Tempebanen.
Samme høst ble det også vedtatt å sette i gang en "ørerulling" til finansiering av et avkledningshus på Tempebanen. De første årene må således ha vært vanskelige for spillerne. De manglet altså et garderobebygg, men kravene var jo heller ikke så store den gang.
Det nye huset sto ferdig i 1934. Det var en enkel hytte på ca. 30 kvm., oppførst i en temmelig lett konstruksjon. Dusj eller sanitæranlegg var det ikke snakk om. Den personlige hygiene ble henvist til Nidelva, og på sommers tid kunne det være deilig med en dukkert i det friske og rene elvevannet. Vår og høst kunne det derimot mange ganger være en tvilsom fornøyelse å få av seg svetten på dette "barske" vis. Helt ufarlig var det heller ikke, når elva gikk flomdiger.
Huset kom på ca. 350 kr. Av dette innbrakte den nevnte "ørerulling" kr. 138,75. Det resultatet var bra, syntes man. Byggverket ble forsikret for 700kr. Årspremie: kr. 1,40.
Primus motor ved oppsettingen av huset og arbeidet på banen var Otto Hansen. Pengeknappheten var prekær, og i 1934 ble det søkt kommunen om et bidrag. Man fikk til svar at skatteprosenten i Strinda var så lav at noen hjelp derfra var umulig.
Aktiviteten på Tempebanen var imidlertid stor på denne tid, og i 1934 kunne Tempe I.L. melde på hele 5 lag i fotballseriene. Banen ble leid for nye 5 år, med årlig leie kr. 100. For lettere å kunne klare denne utgift, ble plassen bortleid til Stavne Idrettsforening til trening og obligatoriske kamper. Stavneguttene benyttet som oftest robåt for å komme over elva, og det oppsto mang en farlig situasjon i forbindelse med denne transporten. Dette var både før Sluppenbrua og Stavnebrua kom, og lenge før bilen var blitt allemanns-eie.
Tempe tok sitt første KM i fotball i 1935. Det var i junior, og spillerne var: William Almioni, Johan Mathisen, Åge Lund, Harry Hansen, William Bromseth, Erling Kilaas, Einar Strøm, Johan Kvidal, Kåre Sørlie, Odd Lervold, John Schjetne, Egil Kilaas, Arne Selbekk og Arnold Fjelnseth.
Mange av disse "juniorer" har senere vært trofaste medlemmer i laget - og senere Nidelv - og har nedlagt mye arbeid til beste for idretten i strøket.
Det var også en del som sognet til friidretten. Forslag om opprettelse av en friidrettsavdeling ble framsatt på årsmøtet i 1935. Det ble nedstemt, fordi man trodde dette ville få en negativ virkning for fotballens vedkommende. I 1936 gikk det imidlertid gjennom.
Fram til krigen - og ny giv etterpå.
Fotball, friidrett og ski var de grener laget drev fram til krigsutbruddet i 1940. Dette var i en tid med stor arbeidsløshet og lite penger blant folk. Det var vanskelig å anskaffe det nødvendige idrettsutstyr, noe som hemmet både laget og den enkelte utøver.
Som et eksempel kan nevnes at et av medlemmene i 1936 søkte laget om et lån på kr. 10 - skriver ti kroner - til innkjøp av nye skibindinger og skismurning. Vedkommende skulle delta i årets Gråkallrenn, og det ble tilbudt solid garanti for beløpet.
Også protokollen fra årene 1938 og 1939 er borte. Den ble sannsynligvis brent, for ikke å komme i hendene på "uvedkommende", etter at all aktivitet var innstilt som følge av den "illegale" streikeparole som utgikk i 1940.
Det første orienterende møte etter frigjøringen ble holdt på "Varden" (et kristelig forsamlingshus på Tempe) den 25. mai 1945. Nå sto man virkelig på bar bakke. To sett drakter og et målsett, samt kr. 0,58 i kassabeholdning, var hele lagets aktiva! Men interessen for å ta fatt på nytt var stor blant medlemmene.
Heldigvis, mer gledelige ting begynte å skje etter hvert. I 1946 ble det opptatt kvinnelige medlemmer for første gang. Det var håndballen som fristet, og håndballutvalg ble valgt, med behørig tilslutning til krets og forbund. Det var grotid for denne sporten, og Tempe-damene deltok i mange kamper.
Før krigen hadde laget arrangert flere revyer på Nidarhall, og denne tradisjon, som både ga penger i kassa og god PR, ble gjennopptatt i 1046. Nettooverskuddet det året ble hele 2670 kr. Året etter ble det holdt en flaskeinnsamling. Den innbrakte 1500 kr., og man øynet nå muligheten til en bedre lagsøkonomi. Iallfall ble det vedtatt å avsette 2000kr. til et husfond. Planen om eget hus lot seg imidlertid ikke realisere, og fondet ble frigitt og delvis disponert i forbindelse med kjøpet av Tempebanen, som snart skulle bli den store sak i laget.
Vi kjøper Tempebanen.
Tempebanen ble under krigen av eierne, firma A/S Valene, bortleid til Trøndelag Travsportforening som anla travebane på stedet.
Den tidligere opparbeidede fotballplass ble på det nærmeste rasert, så da freden kom i 1945 sto laget igjen uten bane.
Det ble straks tatt kontakt med eierne, og en ny leieavtale kom i stand fra og med 1947. Avgiften var den samme, men avtalen gjaldt nå bare for ett år ad gangen.
Dette året (altså i 1947) ble det arrangert flere motorstevner på banen, og disse ga en inntekt på ca. 3500 kr. til laget. Det var denne post, pluss husfondet som la grunnlaget for kjøpet av banen i 1948. Prisen ble satt til kr. 8000, og det var meget rimelig. Vi kan vel takke advokat Harald Smedals store interesse for idretten for at kjøpet ble så gunstig. Hans ønske var at området skulle sikres for idrettslig aktivitet for framtiden. (Og det ønsket har iallfall til nå gått i oppfyllelse!) Arealet var på ca. 40 mål, med tilhørende fiskerett i Nidelva. Våren 1949 var alle formalia i orden, og vi kunne begynne å tenke på opparbeidelse av fotballbanen.
Dette arbeid kom for alvor i gang sommeren etter, med grovplanering og tilkjøring av manglende fyllmasse. Jobben fortsatte i 1951 og var fullført i 1952. Da var også et forholdsvis beskjedent garderobebygg oppført. Her var vann framlagt og dusjer installert, slik at spillerne kunne få vasket seg etter trening og kamper. Norges Fotballforbund innvilget et lån på kr. 30 000 til anlegget, og laget fikk også tildelt av tippemidlene. Opparbeidelsen av selve gressbanen var kalkulert til kr. 24 000.
Tanken om en sammenslutning med "naboklubben" Nidarvoll Idrettslag hadde nå vokst fram, og på årsmøtet i november 1951 ble det vedtatt å innlede forhandlinger med dette mål for øyet. Også innen N.I.L. var det nemlig stemning for en slik løsning.
Etter at representanter for de to lagene var blitt enige om de praktiske tiltak i sakens anledning og statutter for det nye laget, ble sammenslutningen sanksjonert på et ekstraordinært årsmøte den 31. januar 1952.
Det siste møte i Tempe Idrettslag ble avviklet på "Varden" 30. mars 1952. En ny æra i lagets historie var innledet...
ELLEF HOVIND var den første formann i Tempe Idrettslag - og dermed også den første formann i det jubilerende Nidelv. Han ble valgt i 1930 og fungerte i to år.
Formennene i Tempe Idrettslag:
- 1930 - 1931 Ellef Hovind
- 1932 - 1933 Kristian Kjønstad
- 1934 Otto Hansen
- 1935 - 1936 Kristian Kjønstad
- 1937 Otto Hansen
- 1938 Erling Arntzen
- 1939 Arnold Skjetne
- --
- 1945 Bjarne Bredesen
- 1946 Erling Arntzen
- 1947 Otto Hansen
- 1948 - 1951 John Schjetne
----
FRA NIDARVOLL ARBEIDERIDRETTSLAG'S DAGER
Nidarvoll A.I.L. ble stiftet for å aktivisere ungdommene i Nidarvollstrøket. Allerede den gang var det tendens til en viss utbygging av stedet, og nye familier kom til.
Det første orienterende møte ble kunngjort i pressen og med plakater - og ble holdt høsten 1934. Viktigste saken var valg av en komité som skulle utarbeide retningslinjer for laget og innkalle til det første årsmøte, eller stiftelsesmøte. Komitéen somlet ikke. Møtet gikk av stablene samme høst, og Arne Bjørnbeth ble valgt til lagets første formann. Styremedlemmene for øvrig var: Sigurd Husby, Einar Engen, Peder Engen og Lage Haugness. Laget ble samtidig innmeldt i Sør-Trøndelag Arbeideridrettskrets.
Den gang fantes det ennå ikke særkretser, så medlemmene hadde anledning til å delta i de idrettsgrener de ønsket. I Nidarvoll A.I.L's første tid var det utvilsomt SKIIDRETTEN som fenget mest. Allerede den første vinteren skaffet laget seg egne klubbgensere, og i de store guttehopprennene som ble arrangert den gang, var det ikke lenge mellom hver gang en "blågenser" satte utfor.
Klubbkonkurranser mellom forskjellige lag skapte en ekstra spenning utover i 30-årene, og flere av lagets sølvpokaler ble erobret i denne periode. Strindaklubbenes guttepokal var særlig ettertraktet, og den tok Nidarvoll-gutan' til odel og eie. Blant dem som bidro til det kan nevnes Einar Sørensen, Oddmund Sørlie, Arvid Riise, Arnfinn Lyse og Odd A. Brevik. Sistnevnte ble senere en riktig storhopper, som gjorde det bra mange steder i landet. Han satte bakkerekord i Marikollen i Skaun, med 90 meter.
Blant juniorhopperne var det William Bromseth og Knut Ulseth som gjorde seg mest bemerket.
Laget lå ikke etter i langrenn heller, og særlig i turrenn som Reinsfjellrennet, Skårarennet, Hovinrennet m.fl. plasserte deltakerne fra Nidarvoll A.I.L. seg gjerne utmerket. Det var karer som Karl Skjevik, Halvdan Faanes, Konrad Husby, Håkon Mathisen og Kristian Solem. Begge de to siste mottok i sin tid Skårarennets gullmerke for sin gode innsats gjennom mange år.
Langrenn for damer var heller ikke ukjent, men da det ikke finnes noen protokoll fra denne tid, er vi avhengig av å stole på hukommelsen, og sikkert er det at en trio fra nidarvoll A.I.L. en gang tok de tre første plassene i dameklassen i et Sørumsrenn. Det var ved Edvarda og Gudrun Riise, samt Aslaug Bjørnbeth (Arnes kone).
ARNE BJØRSET var den første formann i Nidarvoll A.I.L - fra starten i 1935.
Laget hadde på den tid store planer om skisektoren, og medlemmenes arbeidslyst var upåklagelig. De var således oppe i Strindamarka for å se seg om etter en høvelig hoppbakke, og den fikk de - etter først å ha inngått en avtale med Kastbrekka gård. Bakken ble leid og fikk navnet Bjørnåsen. Grunnen ble senere kjøpt for en rimelig penge, men dessverre har bakken nå i årevis ligget brakk.
Men også i andre idrettsgrener bet laget godt fra seg. Den første formann i FRIIDRETT var en Tempegutt, nemlig Kristian Solem. Han og John Hanseth deltok søndag 28. april 1935 i Falkens terrengløp "Ladehammeren rundt", og så vidt vi har kunnet finne ut er dette første gang Nidarvoll A.I.L. figurerer på resultatlistene fra et friidrettsarrangement.
Nidarvoll-løpet så også "dagens lys" denne våren. Det var først et klubbløp, men ble senere utvidet og utviklet seg etter hvert til en årviss tradisjonell løpskonkurranse på Nidarvoll. Det er ikke så mange årene siden det ble avviklet for aller siste gang, og det var da det eldste terrengløp i Trøndelag, om vi ikke tar feil.
Guttestafetten var en annen stormønstring for de lettbente. Den kunne samle opptil 800 deltakere og hadde sin innkomst på Reina. De fleste lag startet i klasse C, og vi noterer at Nidarvoll A.I.L seiret i denne klassen i 1938. Det første klubbmesterskap i friidrett ble arrangert på en voll oppe i Slupplund (ovenfor Smidalen) i 1935. Ivar Sjøvold var en av våre beste utøvere den gang.
Nidarvoll A.I.L.'s lag-debut fant sted 5. mai samme år, altså den første våren etter stiftelsen. Det var i en 6000 meter lang banestafett på Reina. Sigur Husby fikk rosende omtale i pressen etterpå, etter å ha løpt flott på sin etappe.
BOKSESPORTEN var også populær i lagets første år, og det var mange som deltok både på trening (under ledelse av Rolf "Pix" Eriksen) og stevner. Selv arrangerte laget et stort boksestevne i Nidarhall (som nå er revet). Også etter den begivenheten var det en fra arrangørlaget som fikk rosende presseomtale. Det var den i dag ikke helt ukjente bokhandler og forfatter Asbjørn Øksendal.
Vi får vel heller ikke glemme FOTBALLEN, som hadde sine ivrige tilhengere fra første stund. Treningen foregikk på Vargbanen ved Dalsenget, og som trener ble engasjert Ingvald Berg fra Ørn, Trondheim (i de senere år bosatt i vårt strøk). Baneforholdene for spillerne på Nidarvoll bedret seg litt etter hvert, og etter flere møter med Strinda kommune ble arbeidet med å skaffe laget egen bane satt i gang. Allerede i 1937 kunne nybanen på Nidarvoll tas i bruk, og fotballen fikk etter denne milepel enda større oppslutning og bredde innen laget.
Gode SVØMMERE hadde Nidarvoll A.I.L. også, om ikke så mange. Beretningen fra disse år sier rett ut at deltakerantallet var lite - men kvaliteten god. Edvarda Riise (nå gift Årmo) var "stjernen". Hun satte kretsrekorder både på 200 og 400 meter fri.
Under A.I.F.-mesterskapet i Oslo i 1938 ble det bronsemedalje både på 100 og 200 meter fri til "Varda". Både hun og Odd Lervold (som falt under siste verdenskrig) var A.I.F.-representanter under de første og forliks-stevner i svømming sammen med N.I.F.
Samarbeidet med de andre foreningene i strøket var meget godt, og det var meningen at vi i fellesskap skulle reise et eget forsamlingshus på Nidarvoll. Men krigen kom og satte en stopper for disse planer.
Nidarvoll A.I.L. sluttet seg fullt ut til idrettsstreiken i de fem årene krigen varte, og etter frigjøringen, i 1945, ble all norsk idrett så samlet i ett forbund, Norges Idrettsforbund. Laget ble registrert her under nytt navn: Nidarvoll Idrettslag. Nidarvoll A.I.L's saga var slutt.
Formennene i Nidarvoll Arbeideridrettslag:
- 1935 - 1936 Arne Bjørnbeth
- 1937 Karl Skjevik
- 1938 Lage Haugness
- 1939 - 1940 Håkon Mathisen
----
NIDARVOLL IDRETTSLAG - den ene halvpart
Småplukk fra hovedprotokollen, utvalgt v/Ø.J.:
Fra fredsvåren og fram til NI/TE
Det første medlemsmøte etter krigens slutt ble holdt på Nidarhall 25. mai 1945. Formannen fra 1940, Håkon Mathisen (den siste formann i Nidarvoll A.I.L.), ledet møtet og ønsket alle velkommen etter fem års fravær under okkupasjonen. Samtlige av lagets medlemmer som var gått bort siden siste møte (i april 1940!), ble minnet.
Årsberetningen forteller at det i alt ble holdt fire medlemsmøter i det første arbeidsåret etter gjenopptakelsen. 19 saker er blitt behandlet. Tilslutningen til møtene har vært særdeles god, heter det. Lagets avis har dessverre ikke utkommet. Det "gamle" styre, med unntak av sekretær, har fungert. Det besto av følgende karer: Ørnulf Johnsen, Gunnar Olsen, Einar Engen, Ola Storsve, Kristian Solem og Jostein Kvåle.
Fredsmarsjen gikk av stabelen med enorm deltakelse, og navneforandringen til Nidarvoll I.L. ble sanksjonert. Nytt styre valgt. 28. oktober, med Inge Johnsen, Karl Skjevik og Hjalmar Johnsen som henholdsvis formann, viseformann og sekretær. I dette styret kom også "jubileumsforbann" Fritz Hagen med!
Halvårsmøtet på Nidarhall 29. april 1946 forløp i framgangens tegn, men idretsutstyret var ennå svært dårlig, og det samme kunne sies om treningsmulighetene. Nytt klubbmerke ble godkjent (det samme som vi bruker i dag, bortsett fra at fargene ble forandret etter sammenslåingen med Tempe). Representanter ble valgt til "Folkets Hus"-komitéen.
Klubbavisa er nå nevnt to ganger i protokollen. Jostein Kvåle, Willy Tørstad og Hans Faanes er anført som skribenter og opplesere. (Finnes noen av deres produkter i dag?)
På medlemsmøtet 6. juli samme år ble det opplyst at medlemstallet hadde passert 200. Stor begivenhet: Fra Norges Friidrettsforbund er mottatt 1 stk. treningsoverall, som Ola Rørvik fikk kjøperett til. Det var ennå ikke fritt salg av ustyr.
Ny gledelig hendelse 26. september: Anvisning på 3 - tre - par fotballsko er ankommet fra N.F.F.
Årsberetning 1946: Et godt og framgangsrikt år - det største i lagets historie. Fremragende prestasjoner er oppnådd, både på lagbasis og av enkeltmedlemmer.
På årsmøtet 27. oktober ble friidrettsavd. og håndballavd. immeldt i de nye Trondheim og omegn kretser - fra tidligere Sør-Trøndelag. Skiavd. over til Trondheim skikrets. Fotballavd. skal fremdeles være tilsluttet Sør-Trøndelag.
Inge Johnsen gjenvalgt som formann. Fritz Hagen til kasserer.
Styremøte 16. november: Formannen har vært innkalt til møte ang. overflytting av fotball fra Sør-Trøndelag til Trondheim Om overflytting må finne sted, forlanger Nidarvoll I.L. å få spille kvalifiseringskamper for 2. div. Dersom dette ikke kan aksepteres, ønsker laget å forbli i S-T Fotballkrets. Fastsatt pris for utleie av Bjørnåsen - hoppbakke + hytte, kr 40,-.
Styremøte på "Folkets Hus", Nidarvoll - dato mangler: Det første budsjettforslag i lagets historie ser dagens lys. Oppstillingen balanserer med en sluttsum på kr. 3000. Klubbavisa "Fremad" opplest av Ola Storsve.
Medlemsmøte - samme sted - 29. januar 1947: "Fremad" er kommet i god gjenge. Et godt og meget poetisk nummer prestert av Knut Schjølberg, forteller protokollen.
Styremøte 3. mars: Referert skriv fra Norges Friidrettsforbund. Våre drakter er godkjent på høyeste hold.
Medlemsmøte 27. mars: Klubbavisa framført av Fritz Hagen. Referentens dom: "god, men kort".
Halvårsmøte 28. april: 5 medlems- og styremøter, 14 møter i forretningsutvalget. 57 saker behandlet. Medlemstall: 300. Bra oppmøte. Basarkomitéen har gjort en storjobb. Kamp om viseformannsstillingen mellom Ola Storsve og motkandidat Einar Sørensen. Storsve vant ved voteringen.
29. september: Forretningsutvalget omgjort til arbeidsutvalg. Dette holdt sitt første møte 22. okt. Hele tre personer foreslått som ordstyrer på det kommende årsmøte, og tre som sekretær. Ittno' knussel!
Årsberetningen forteller om en viss stagnasjon, idrettslig sett, trass i enkelte flotte prestasjoner. Inge Johnsen gjenvalgt som formann nok en gang - på årsmøtet 5. nov. Lagsavisa denne gang ved "juster" (Colbjørn Stræthe).
Ekstraordinært årsmøte var tillyst 10. desember 1947. Grunnen var "unødig store utbetalinger angående startkontingeng". Det forelå et forslag om endring og nye statutter for dette. Forslaget ble vedtatt.
I halvårsperioden nov. 1927/april -48 ble i alt 72 saker behandlet. (Papirmengden øker!) I styrets beretning nevnes (for første gang) at en sammenslutning med Tempe I.L. har vært diskutert, men idéen har ikke fått flertall ved avstemning.
Fritz Hagen rykker opp som viseformann på halvårsmøtet 28. april. Meget god lagsavis v/ Kjell Myhre. Ved neste sammenkomst er det dameavdelingen som står for skriverier og opplesning - det finnes altså en Dameavd. i laget også. Avisjobben kommer damene (selvsagt) meget fint ifra.
Årsmøte 11. november 1948: Et godt arbeidsår med utmerket oppslutning om møtene. To ganger har det vært filmframvisning med foredragsholder - eller omvendt. Sju fester er arrangert.
For fjerde gang på rad: Inge Johnsen er ikke skvetten og tar på seg formannsvervet.
Under "Eventuelt" foreslo Ivar Nesje å innlede et samarbeid med Tempe I.L. med formål sammenslutning. Forslagets skjebne: Ingen avstemning fordi det ikke var innkommet til rett tid. Saken utsatt.
14. januar 1949: Enstemmig vedtak om å kjøpe Bjørnåsen skibakke med tilliggende herligheter, i alt 3,5 mål grunn. (Og den grunnen eier vi fortsatt!) Kjøpesum: 700 kr. 15. mars: Skriv fra N.F.F angående Einar Jørum. Han var da vår trener.
Årsmøte 5. november 1949: Ny formann ble Kjell Aarseth (nå bosatt i Tromsø, visstnok). Inge Johnsen formann i Trondheim og omegn Friidrettskrets. Lagets økonomi er for tiden god, leser vi i årsberetningen (I beretningen for det etterfølgende halvårsmøte i april 1950, står det derimot at "økonomien ikke er laget sterkeste side").
Høsten 1950: Interessen for laget synes å ha dabbet av noe. Det vises av rapportene fra de enkelte avdelinger. "Det er en kjennsgjerning at vi ligger langt under hva vi en gang var".
Bakken i Bjørnåsen er fremdeles ikke ferdig, og badstua på Nidarvoll, det store savn for mange, er ennå ikke påbegynt. Dette var en sak laget hadde arbeidet med i en årrekke.
Medlemstall, 122 over 20 år, 81 under 20 år.
Blant de avholdte fester i den forgagne periode var også en markering av lagets 5-års-jubileum høsten 1949.
Håkon Mathisen startet en ny omgang diskusjon om sammenslåing av "nabolaget" på Tempe.
Laginnsatsen er i stadig tilbakegang, står det å lese i styreberetningen som ble framlagt på halvårsmøtet våren 1951. Den gamle garde som tidligere var lagets ryggrad, er kommet bort. Det er å håpe at de må komme med igjen, slik at laget kan komme opp av den bølgedal som det nå befinner seg i.
Økonomien er meget svak, men et lyspunkt likevel: Junioravdelingen arbeider meget godt.
Medlemsmøte 24. mai 1951: Frammøtet var dårlig. Forslaget fra Tor Ingebrigsten om å ilegge fotballspillere en mulkt på kr. 1,- pr. gang for ikke å møte til kamper, og kr. 0,25 for ikke å møte til trening. Oversendt Fotballutv.
Medlemsmøte 3. oktober: Frammøte var dårlig. Tor Ingebrigsten som var gått bort i mellomtiden, ble minnet med ett minutts stillhet.
Styremøte 5. november: William Bromseth foreslo å nedsette en forhandlingskomité for å arbeide videre med sammenslutningssaken. Forslaget ble anbefalt mot en stemme.
Årsmøtet høsten 1951: Ole Brevik overtar som formann, etter at Kjell Aarseth har fungert i to år. Forslag om å forhandle med Tempe I.L. vedtatt med 31 mot 13 stemmer. Fritz Hagen og Inge Johnsen valgt som forhandlere. (Senere, i jan. 1952, ble det vedtatt å forespørre Opstrinda Idr.lag om hvor vidt de kunne være interessert i å være med i sammenslutningen).
Anne Marie Woldseth (senere Schjølberg) overrakt, som den første kvinne i laget, det store distansemerket.
Referert skriv fra Strinda kommune angående overtakelse av banen på Nidarvoll. Lagsavisa ved Odd, A. Brevik.
Så kom sammenslåingen for alvor opp på ekstraordinært årsmøte den 31. jan. 1952. På forhånd hadde 6 av styremedlemmene stemt for, og 4 imot. Forslaget om sammenslutning fikk 35 stemmer. 14 stemte imot. Med 32 - 10 som stemmetall ble det vedtatt at det første året skulle være et "prøveår".
Felles styremøte med Tempe I.L. ble avholdt på "Folkets Hus". Fra Nidarvoll I.L. møtte: Ole Brevik, Kjell Tilseth, Tore Husby, Asbjørn Gjervan, Finn Johnsen, Arnfinn Tørsdad og Fritz Hagen.
Ole Brevik ledet møtet og uttrykte håpet om at det måtte foregå i en kameratslig tone og lede til positive resultater. John Schjetne var hovedtalsmann for Tempe. Han trodde det var lite sannsynlig at medlemmene i hans lag ville gå med på noe prøveår. Det måtte være enten - eller.
På et ekstraordinært årsmøte 21. mars 1952 ble vedtaket om et prøveår forkastet med 22 mot 9 stemmer.
I lagets siste halvårsberetning, pr. 21. april 1952, nevnes det at Inge Johnsen er blitt medlem av Idrettskretsens styre, og Arne Aarseth styremedlem i Friidrettskretsen. Medlemstallet er kommet ned i 170, derav bare 49 under 20 år.
Fellesmøte 2. april: Nidarvoll Idrettslag, i sin tid en fortsettelse av Nidarvoll Arbeideridrettslag, er gått over i historien. Besluttet at det nye laget inntil videre skal hete Nidarvoll/Tempe Idr.lag (Ni/Te). Dets første formann ble John Schjetne.
Nidarvoll I.L's siste styreberetning avslutter med håpet om et godt samarbeid og alt vel for det nye laget. Denne "svanesangen" er underskrevet av: Fritz Hagen.
Formennene i Nidarvoll Idrettslag:
- 1945 - 1948 Inge Johnsen
- 1949 - 1950 Kjell Aarseth
- 1951 Ole Brevik
Det finnes mange "ugjendrivelige" beviser på at idrett ble drevet i mer eller mindre organiserte former i Tempe-/Nidarvollstrøket lenge før 1930. Bl.a. dette festlige bildet som er tatt en gang i slutten av 20-årene. Det viser brødrene Inge (fra venstre), Ørnulf og Finn Johnsen, som alle ser ut til å ha god lyst på en av disse premiene.
-----
ETTER "FUSJONEN": NI/TE - NIDELV (1952 - 1980)
Det var loddtrekning (på det første fellesmøte 2. april 1952) som avgjorde at lagets navn inntil videre skulle være Nidarvoll og Tempe Idrettslag. Til daglig ble mest forkortelsen Ni/Te brukt.
John Schjetne ble "felleslagets" første formann. Han hadde følgende med seg i det første styret. Finn Johnsen (v.form.), Kjell Tilseth (kass.), Fritz Hagen (sekr.) og Sverre Mathisen. Videre fra avdelingene: William Almioni (fotb.), Fritz Hagen (friidr.), Ole Brevik (ski), Erling Thun (håndb.), Odd A. Brevik (orient.) og Erling Kilaas (junioroppm.)
De to største arbeidsoppgavene i starten, foruten at ny lov måtte utarbeides, var Bjørnåsen hoppbakke og Tempebanen. Sistnevnte sto nå foran sin fullførelse. I tillegg til selve gressbanen var et treningsfelt for fotball klart, og vi hadde skaffet oss en liten men kjærkommen garderobe m/dusj. Gressbanen ble offisielt åpnet i 1953, med en kamp mellom Mellan-Sverige og Trøndelag.
Navnespørsmålet løses
Først i desember 19054, to og et halvt år etter sammenslutningen, fikk navnesaken en løsning, en god løsning, synes vi. En rekke navneforslag var innsendt, men en del ble trukket tilbake underveis. Til sist ble man stående igjen med fire forslag som det skulle stemmes over, nemlig Ni/Te, Nidelv, Njardar og Holter. Ved første votering fikk ingen av forslagene det nødvendige 2/3 flertall. Flest stemmer fikk Nidelv og Njardar, og ved ny votering seiret Nidelv. Forslagsstiller: Ole Brevik.
Ved 25-års-jubiléet i 1955 ble det arrangert en jubileumsturnering i fotball for junior, gutter og smågutter. Jubiléet ble også markert med en enkel tilstelning i Studentersamfundet.
Spørsmålet om å skaffe laget et eget banner ble tatt opp i 1956. Sånne saker tar vanligvis litt tid, og så også denne gang. Men våren 1959 var banneret klart, og det ble høytidelig avduket på et møte i Studentersamfundet 6. mai - og på Nidarvoll skole (på en sammenkomst for de yngre) dagen etter.
Samme år blir hoppbakken i Bjørnåsen betegnet som et smertens barn for laget. Årsaken var vel at vi nå hadde tatt steget inn i bilens tidsalder for alvor - og det var ikke bilvei fram til bakken. Hyttematerialene som var laget der oppe ble utlyst til salgs - sørgelig men sant.
Hedersmerket.
30-årsjubiléet i 1960 ble markert med en storfest i Haandværker'n. Her ble lagets nyinnstiftede hedersmerke utdelt for første gang. De som fikk merket var: John Schjetne, Ole Brevik, Ørnulf Johnsen, Inge Johnsen, Anne Mari Schjølber, Adolf Arntzen og William Almioni - sju i tallet.
I 1961 ble hytta i Bjørnåsen flammenes rov, etter at datidens vandaler hadde herjet friskt der oppe. De store planene for hoppbakken ble (foreløpig) skrinlagt, og dermed var et langt og "strevsomt" kapittel i lagets historie til ende. Iallfall nesten.
Ved hjelp av tippemidler og stønad fra Trondheim kommune, og ikke minst iherdig dugnadsinnsats i banekomitéens regi (ca. 500 timer ved denne anledning), kunne Tempebanen forbedres ytterligere. Dette var i en framgangstid for fotballen. Juniorlaget nådde semifinalen i NM, men tapte for Sandefjord B.K. etter straffesparkkonkurranse. Kretsmesterskapet ble imidlertid sikret, og A-laget lå på topp i 3. divisjon. Anne Mari S. tok to NM-medaljer i løp.
I april utkom Nidelvs medlemsblad for første gang. Det har senere utkommet fire ganger i året uten stans.
I 1962 ble både gressbanen og garderoben på Tempebanen utvidet. Senior A tok "distriktsmesterskapet" i fotball - og klarte derpå kvalifisering til 2. div. Og vi hadde rekordpublikum i den avgjørende kampen - mot Hødd.
En annen begivenhet samme år: Vektløfteravd. blir opprettet.
Den idrettslige framgang fortsatte i årene som fulgte. Stor stas var det da vi fikk vår første Norgesmester på ski - og en Europamester i kombinert. Det var Pål Schjetne som sto for den bragden. A-laget i fotball, som etter fire sesonger i 2. div. var tilbake i 3. div. igjen, vant sin avdeling, men klarte ikke kvalifiseringen til nytt opprykk til 2. div. Det er nå stor bredde i fotball, og det ble oppnådd gode resultater i de aldersbestemte klasser. Også på håndballsiden er bredden etter hvert stor.
Skiavd. sto som arrangør av NM i hopp, normalbakke, og kombinert, samt B-mesterskapet i hopp. Mesterskapet ble prikkfritt avviklet - og skaffet samtidig noen kroner i vår lagskasse. Trondheim kommune støttet opp om arrangementet med et tilskudd på 17 000 kr.
Fotballavd. har kastet seg ut i Bingo-eventyret. Bingo skulle med årene bli en viktig inntektskilde for avdelingen, og senere også for hele laget.
Av annet nytt på denne tid kan nevnes at vektløfterne bygde sitt eget tilbygg til klubbhuset. Det har vært flittig i bruk siden. Også denne gang fikk vi kommunal støtte og litt tippemidler, tilsammen 34 000kr. Et treningsfelt for friidrett ble opparbeidet, mens klubbhuset ble grunndig oppusset både inn- og utvendig. Det ble gjort på dugnad, og lagets trofaste "slitere" var igjen på pletten.
Laks med mere.
I denne beretningen må vi vel også ta med at Nidelv, visstnok som det eneste idrettslag i landet, er eier av eget laksvald, som kan disponeres av medlemmer og andre mot kjøp av fiskekort. Inntektene går i sin helhet til banens drift.
Det fortelles at den største laksen som er tatt på valdet, veide ca. 25kg. Den ble tatt av en person som satt og halvsov, med stanga mellom bena og snøret flytende ute i strømmen. Han våknet med et rykk ved at stanga holdt på å fare ut i elva!
Det ble arrangert en fiskefestival (m/fiskekonkurranse) i Eldres avd.'s regi. Et meget vellykket foretagende. De andre grunneierne langs elva viste stor velvilje og stilte sine vald gratis til disposisjon for Nidelv denne kvelden.
En (ganske stor) brakke som befant seg oppe ved Blakli, ble kjøpt av laget og fraktet stykkevis og delt til Tempebanen. En meget komplisert operasjon. Den ble satt opp igjen - og brukes av friidrettsavd., som har nedlagt et stort arbeid med å få satt den i skikkelig stand.
Kåre A. Thorsvik trekker seg som redaktør av lagets medlemsblad, etter 15 års virke, men bladet fortsetter å komme ut og er et nyttig kontaktmedium for medlemmmene.
De siste årene.
De siste 5 og 6 år av lagets historie (før jubiléet (anm. 50 år)) har vært preget av ganske bra stabilitet, selv om det har gått litt opp og ned med de aktives prestasjoner. Vektløfterne er nok de som har holdt seg nærmest toppen i sin gren. Avdelingen er blitt den rene grossist i NM-titler - og har bidratt mye til å gjøre Nidelv's navn kjent i vide kretser.
Friidrettsav. har anlagt en trimløype i tilknytning til Tempebanen, og en ny vannledning er lagt fra Bostadveien og ned til klubbhuset. Vektløfteravd. har igjen utvidet etablisementet på banen. Den nye tilveksten sto ferdig høsten 1979. Det foreligger også planer om å utvide klubbhuset med en ekstra etasje i høyden. Både kommunen og STUI er søkt om midler til dette.
I februar i år arrangerte Vektløfteravd. NM for senior i Nidarøhallen. Dette som et ledd i vår jubileumsfeiring. Stevnet ga Nidelv 4 - fire nye Norgesmestere - og Hallvard Schjetne ble tildelt Nordisk Vektløfterunions høyeste utmerkelse for administrativ innsats.
Medlemstallet har variert fra 298 i 1952 til 1411 i 1967. Nå har det stabilisert seg på ca. 900. Nedgangen skyldes helst de mange nye lag som er kommet til strøket. Også økonomien har vært variabel, skjønt tallene har økt. I 1952 var lagets budsjett på 3200kr. I dag er summen 57 000 for hovedlagets vedkommende. Hertil kommer også avdelingsregnskapene.
Siden sammenslutningen i 1952 er det i alt avholdt 449 møter av alle slag fra arbeidsutvalgsmøter til årsmøter.
Framtida skal vi ikke her begi oss inn i, men vi ser nå tydeligere enn før at betydelige pengemidler kreves om vi skal klare å aktivisere våre medlemmer på en skikkelig måte. At viljen til å føre lagets tradisjoner videre er til stede, er det ingen tvil om. Det skulle ellers denne lille tilbakeblikk på vår historie bekrefte.
Formennene i Ni/Te og Nidelv Idrettslag:
- 1952 - 1954 John Schjetne
- 1955 William Almioni
- 1956 Inge Johnsen
- 1957 Paul Schjetne
- 1958 - 1959 William Almioni
- 1960 - 1961 Ørnulf Johnsen
- 1962 William Almioni
- 1963 - 1968 Fritz Hagen
- 1969 - 1970 Werling Thun
- 1971 - 1976 Bjørn Schjølberg
- 1977 - 1980 Fritz Hagen
Om Nidelv IL - fra 1980 til 2000
Perioden 1980 til 2000
Følgende er hentet fra jubileumsberetningen utgitt i 2010, da Nidelv hadde 80-årsjubileum:
Mye har hendt i perioden 1980 - 2000
1980 Jubileumsår, Nidelv er 50 år
- Håndball gutter 18 år og piker 17 år vinner Steinkjercupen.
- Nidelv har egen Bordtennisavdeling på Sundland skole.
- Jubileumsarrangement: Lerkendalsstafetten. 17. mai-oppmarsj. Trimarrangement Nidelvdagene, Fotballturnering, Handballturnering., Kastkarusell, Norgesmesterskap for blinde, jubileumslotteri, Forenedelekene, NM vektløfting.
- Ski KM hopp.
- Friidrettsavdelingen har treningssamling på Dombåstun.
- Nytt gjerde på gressbanen settes opp.
- Hallvard blir tildelt Nordisk Vektløftersforbunds hedersmerke
- Nidelv størst og best i NM-vektløfting.
- Hele 40% av det norske landslaget i vektløfting bestod av Nidelv
1981
- Orienteringsavdelingen har liten aktivitet og er i ferd med dø ut
- Leder Fritz Hagen etterlyser klubbpatriotismen
- Grusbanen fylles etterhvert opp også ut mot elva. Enkelte er redd for at flommen skal ta massen, men elva blir mer regulert og det går bra. Massen kommer vesentlig fra Lerkendal i forbindelse med at det legges fast dekke på løpebanen
1982
- Klubbhuset påbygges 2. etg. med klubblokaler, og blir klar for innflytting i -84
- Stor innsats av Håndball med utdeling av Ekstrabladet og har 17 lag i serien
- Lagets lover er revidert
- Ordningen med legekort opphører
- Hallvard trer tilbake som mangeårig leder av vektløfterutvalget i kretsen
- Bronse til småguttene i Norway Cup
1983
- Fullføring av grusbanen med løpebaner, ekstraordinært årsmøte avholdes for låneopptak kr.85.000
- Trimløype i skogen mot Renholdsverket blir opparbeidet, og det årlige Tempeløpet begynner å ta form
- Torleis Rekkebo blir stadig mer berømt og han passerer 30 maratonløp
- Kontingenten økes: for junior fra 30 til 50 kr., senior fra 60 til 75 kr., familie fra 90 til 100 kr.
1984
- Fritz Hagen går av som leder etter 20 år og Hans Hagset tar over Nidelvskuta
- Nidelv overtar hele Nardorennet, men har vært teknisk arrangør fra -64
- Lerkendalstafetten utvider med flere klasser og etapper.
- Hallkomiteen etableres. Planer om idrettshall og grendahus ved Nidarvoll skole
- "Nidelvhallen" bygges på Tempebanen. Kort byggetid, mai til desember
- Skiavdelingen bygger klubbhus i Smidalen
- Nidelv/Falken fusjonerer i fotball med gode intensjoner. Nidelv spiller i 5.div., Falken i 3.div.
- Håndball damer satser på å vinne 3.div.
- 80 ski-Nidelvere mønstret til start i klubbmesterskap
- Håndbok for Nidelv er under utarbeidelse
- Vi diskuterer enda en gang draktfarger og utforming
- Det er stor aktivitet i ballbarnehagen
- Håndball har 19 lag i kretsserien
- Skiavdelingen har samling i Vauldalen. Skijentene viser fremgang
1985
- Rettedalsmidler til stilling for drift og vedlikehold på Tempebanen
- Nidelv/Falken satser for opprykk til 2.div
- Nidelv P-16 vinner cuper og har et storlag i emning
- Permanent salgskiosk bygges på tribuneplatået
- Vi etterlyser flere til bingovakt og til bygging av Fiskerimessa
- Stor anleggsvirksomhet: Redskapshus bygges, klubbhus vektløfting. flomlys, opprusting gressbane og med bare kr.40 000 i gjeld, utenom hallen
- Formannen etterlyser målsetting, budsjett og identitet til laget Nidelv/Falken posten, som var en annonse avis, gjør sin entre med et opplag på 50 000
1985: Forenede-lekene på Lerkendal. Nidelv er medarrangør, her representert ved ildsjelene (f.v.) Svein Gustavsen, Tønnes Pedersen og Trygve Skolmli.
1986
- Gull til vektløfterene i NM-lag og ellers mange gode resultater i vektløfting
- Sterk innsats og fine resultater i turrenn på ski. Skiskole arrangeres
- Nidelvjentene opp i 2. div. og sterk innsats av P16 og P14
- Trimavdelingen arrangerer Rockekurs
- Ny design på Nidelvdraktene
- Vi starter Idrettsskole-ballbarnehage med tilskudd fra kommunen
- Vi har fått oss stor traktor og redskapshuset må utvides med garasje
- Tidligere Nidelvgutt Rune Bratset blir fotballproff
- Rekkebo løper Trondheim-Oslo på 48,41,26!
- En samlet tillitsmannsliste på 90 personer kommer på trykk for første gang
1987
- Almioni flytter til Finsnes og vi kjøper huset oppi bakken for kr.450.000
- Kjøreløyve innføres for veien ned til Tempebanen, men dette var mislykket
- Nissekollen bygges om med kritiske punkt på 11, 19, 26 og 37 meter
- Vektløfteravdelingen fyller 25 ár og vinner NM-gull i lagmesterskap
- Håndbok skal løse problemene i fotball og håper på å rette opp kursen med å gå på kurs
- Hovedlaget presenterer en samlet målsetting som alle avdelinger har utarbeidet
1987: William Almioni takker av, og Nidelv kjøper huset som var tenkt benyttet til vaktmester forretningsfører, utleie i forbindelse med fiskevall med mere.
1988
- Handlingsplan for Nidelv er diskutert og vedtatt
- Generalplan for Tempe idrettsanlegg er utarbeidet
- Nidelv har tre millioner i omsetning og ingen ansatte, tillitsmannsarbeid og dugnad er omregnet til 11 personer på heltid
- Anne Sophie skriver om at allsidig barneidrett er viktig
- Håndball P16 blir Norgesmestere
- Nidelv gammeldansklubb blir stiftet
- Aud Størseth skriver om riktig drevet barneidrett, aktivitet med foreldre og barn sammen
- Nidelv starter idrettsskole for barn 4 - 7 år
- Formannen maner til tæring etter næring i håndball og fotball
- Handball starter minicup i mellomjulen for piker og gutter 10 år og yngre i Nidelvhallen
- Fotballavdelingen starter opp et årlig arrangement «Nidelv Cup» på Tempebanen
1989
- Formann Stene i håndball setter sin stilling inn på at Damelaget skal trekkes fra 2. div, dersom støtte og resurser ikke kommer tilstede
- Vektløfteravdelingen forlenger klubblokalet med en ny fløy. Utvidelsen koster kr. 150.000 og stor dugnadsinnsats. Finnansering er foretatt med egne penger uten lån.
- Nidelv/Falken cpoken er forbi. Målet var opprykk til 2.div, men etter fem år er det nedrykk til 4.div, og vi sitter tilbake med en gjeld på kr.400.000.
- Håndball er på vei opp fra bunnen av den økonomiske bølgedal. På samme tid er damene på vei mot 1.div. og avdelingen har 20 lag med i de aldersbestemte klassene
1989: Vekiløfteravdelingens nye påbygg på klubbhuset på Tempe.
1990
- Håndball innfrir sine lån og deler ut 10 trailerlass med telefonkataloger, spiller kvalifisering til 1.div.. men ryker ut. Funksjonsmodell for håndballavdelingen Nidelvmodellen blir laget,
- Nidelv stiller for første gang fotballag for Piker/damer i historien. 12 spillere i klasse lillepiker trener jevnlig og deltar i cupper og serie. Agnes Kråkmo er oppmann og lagleder.
- Idrettsfond for ungdom og idrettsarbeid ble opprettet. Målsettingen er å skape en grunnkapital som kan gi en avkastning til engasjement som fremmer et godt og trygt nærmiljø og idrettsaktivitet.
1991
- Harald Storflor tar over som leder av Nidelv
- Håndball damer rykker opp i 1.div. og setter Nidelv på norgeskartet. Svein Nesje og Andrzej fra Polen er trenere.
- Kontingenten øker til: for junior 100 kr., for senior 200 kr. for familie kr. 300, honnør 100 kr.
- Kåre Løberg tar fire VM gullmedaljer av fire mulige i veteranmesterskap på ski i Italia
- Idrettskretsens høyeste utmerkelse ble tildelt Hallvard Schjetne for godt og langvarig arbeid i lag, krets og forbund.
1992
- Ole Uv takker av etter 12 år som lagets kassere og Kåre Ølmheim tar over kassa
- Nidelv og Utleira fusjonerer på håndballsiden for Jenter/Damer over 18 år
- Formann Harald skriver mye om Nidelvs betydning for nærmiljøet
- Nidelv blir medarrangør av St.Olofsloppet
- Aktivitetsanlegget mellom gressbanen og elva er godt igang og vi har fått kr. 128.000 i tippemidler, slik at anlegget kan fullføres
- Nidelvløpet holder på i dæ ut.
- Generalplan for anlegg i Nidelv revideres, inkludert Smidalen, Nissekollen, klubbhus og alle anlegg på Tempe. Tidligere hoppbakke Bjørnåsen i Estenstadmarka som er Nidelvs eiendom er også med. Ny veg ned til anlegget på tempe planlegges.
- Håndball herrer og gutter driver bra. Herrer ble avdelingsvinner i 4.div og G14 nr 2, G18 er i 3.div. Erling og Ola er de som drar lasset
- Torleif Rekkebo fyller 60 år og har fullført 162 maratonløp
1993
- Randi Leinan, tidligere friidrettsjente i Nidelv, gjør komet karriere på landslaget i fotball
- Superveteraner i friidrett trener målbevist og deltar i Olofsloppet og Holmenkollstafetten
- Hovedstyret setter opp årsplan og prioriterer oppgaver.
- Nidelv satser på rekruttering. Etter iherdig og mangeårig innsats av familien Hunstad/Kalstad er vi nå i gang med full Idrettsskole for barn. Barnetrim 2-7 år og Idrettsskole 8. 10år.
1994
- OL-stafett med fakler fra Nisse-kollen til Torget med «stilfullt» OL antrekk. Flere hundre var med i oppmarsjen
- Skiavdelingen kjøper ny (brukt) snøscooter. Den kommer godt med i Smidalen og for Nardorennet. Kåre Løberg blir leder i skiavdelingen, og der har han siden vøri
- Trondheim Amerikansk Fotball Klubb søker om opptak, og blir etablert som egen avdeling i Nidelv. Avdelingen ble nedlagt i 2000
- Tursti langs Nidelva, forbi Tempebanen og opp til Nedre Leirfoss blir åpnet
- Etter to år med trener og spillerproblem og hvor fotballstyret vurderte å legge ned seniorfotballen er det atter ny giv og laget rykker på nytt opp i 3.div. Einar Lehn er den uslitelige oppmann. Per Berge har blitt leder i fotballavdelingen
- Nidelvs smågutter årgang 1980 går til topps i Norway Cup
- Idrettsskolen har økt fra 60 til 140 deltakere
1995
- Klubbhusets har fått restaurert kjøkkenet og Trimavdelingen skaffer utstyr, samt at klubblokalet pusses opp
- Hans Hagset tar over som kasserer, det innføres felles kontoplan og regnskapsåret blir pr. 01.januar
- Det blir vedtatt å bygge ny vei ned til Tempebanen som er kostnadsberegnet til kr.250.000. Veien ble ferdig i 1996 uten låneopptak
- Jonsokfeiring på Tempebanen for hele familien med bål. hesteridning, leker, pølser og brus
- Vektløfterene gjør det bra ved avvikling av NM-junior, både som arrangør og ved å ta flere NM tider
- Bård Holand strammer tøylene etter en negativ historie og kjører kampanje «Håndball med stil.» samt samling om etikk i håndballidretten
1995: Optimisme i fotballavdelingen - Einar Lehn (t.v.) og Per Berge håper på opprykk.
1996
- Kåre Løberg kommer hjem fra ski VM for veteraner i Finland med gull og sølv medaljer
- Fotball ved seniorlaget arrangerer vellykket danseaften (Rave-party) i Nidelvhallen.
- A-laget i fotball vant 3. div. avdeling 14 og Nidelvs guttclag født 1980 tok kretsmesterskapet med glans
- Rutt tar idrettsmerket for 20. gang. NB. Tønnes har tatt idrettsmerket 41 ganger!
- Den nye vegen til Tempebanen er ferdig og kostnadsrammen holdt, etter anskaffelse av billig masse og godt samarbeid med tidligere skihopper i Nidelv, Asbjørn Gjervan.
- Vektløfting har utvidet klubblokalet i bredden og pusser ellers opp hele lokalitetene og også denne gang, uten en krone i lån
- Sekretariatet brakka/huset til fotball flyttes fra parkeringsplassen og ned til platået ved klubbhuset
1996: Adkomsten til Tempebanen er blitt mye bedre. Veien er ikke så bratt og svingere. Det er et stort framskritt særlig vinterstid!
1997
- På grunn av at omsetningen i Nidelv er på over to millioner har vi måttet ansette autorisert registrert revisor
1998
- Rehabilitering av Nidelvhallen er på gang. Nytt tak, nytt inngangsparti, opppussing av garderober og kjøkken samt revisjon av lys og ventilasjon. Kostnadsramme kr.450.000
- For felles regnskapsføring der alle avdelinger er med og med et regnskap som viser oversikt samlet for hele laget, er regnskapsfører engasjert
- Lånet som vi opptok for huset oppe i bakken (til Almioni) er nedbetalt
- Friidrett tar over arrangementet av Trondheim Maraton. Torleif Rekkebos minneløp
1999
- Vi selger noe av arvesølvet vårt på Tempe. Tomten som K.Lund har bygslet i lang tid selges for kr. 260.000
- Anne Sophie Hunstad blir lagets nye leder
- Kjartan Haugen deltar på langrennslandslaget for funksjonshemmede og tar sølvmedalje i NM og blir nr. 2 i World Cup samt medalje i Paralympics og VM-gull
- Fotball fornyer/nybygger gressbanen og treningsbane. Kostnadsramme kr. 750.000.
- Med stor egeninnsats, gratis konsulent, tippemidler og tilskudd fra kommunen, fylket og Rosenborg BK er dette utført uten lån
2000
- Hans går av som kasserer i hovedlaget. Økonomien er meget bra. Arnt Svendsson tar over kassa
- Fotball senior spiller kvalifisering for 2. div. men ryker ut
- Smidalen forberedes for skileik med små hoppbakker og løyper for kulekjøring
- Idrettsskolen har nå til sammen 220 barn som deltar
Hans Hagset
